Hopp til navigasjonHopp til hovedinnholdHopp til bunnområde
Klemenskirkeutstillingen Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Klemenskirkeutstillingen. Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Logo Klemenskirken

Klemenskirken

Her ble Olav Haraldsson til Olav den hellige.

Besøk oss

Åpningstider

Åpningstider t.o.m. 1. september 2019:

  • Mandag-fredag: kl. 08.00 - 20.00
  • Lørdag-søndag: kl. 11.00 - 16.00

Åpningstider høst 2019:

  • Mandag-fredag: kl. 08.00 - 20.00
  • Lørdag: kl. 11.00 - 18.00
  • Søndag: Stengt

Utstillingen er permanent.

OBS: Utstillingen kan være utilgjengelig for andre besøkende når det foregår arrangement.

Priser

Gratis inngang

Ved arrangementer og omvisninger i utstillingen gjelder egne priser, som vil bli annonsert.

Utstillingen er designet for "egen-guiding". Introduksjonsfilmene starter 10 minutter over hel og halv time i åpningstiden, og vi anbefaler å starte besøket med å se dem. Filmene varer i ca. 12 minutter og ses best fra gangbroen over utstillingen.

Omvisninger

Omvisninger blir annonsert her.

Omvisninger er kun tillatt etter avtale med NTNU Vitenskapsmuseet.

Ta kontakt med [email protected].

Skolegruppe? Kontakt Skoletjenesten.

Tilgjengelighet

Bygget er tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er stolheis ned til utstillingen.

Kontakt

NTNU Vitenskapsmuseet, Klemenskirkeutstillingen:
[email protected]

Kommunikasjons- og markedsleder:
Tove Eivindsen
971 13 297
[email protected]

DIGS:
[email protected]

Facebook

Lokalisering

Krambugata 2, 7011 Trondheim

En arkeologisk verdensnyhet

Arkeolog Anna Petersén og riksantikvar Jørn Holme i utgravningsområdet høsten 2016 | Klemenskirken | Historiske Trondheim
Arkeolog Anna Petersén og riksantikvar Jørn Holme i utgravningsområdet høsten 2016. Foto: NIKU

I 2016 skulle et nytt næringsbygg oppføres i en bakgård i Søndre gate 9-11 i Trondheim. Fordi dette var et sentralt område i den gamle Kaupangen, var det stor spenning knyttet til den arkeologiske utgravningen.

Gradvis avdekkes en mengde steinfragmenter som blir tolket som spor etter en kirke, eller flere faser av en kirke. Man finner også en rekke gjenstander; deriblant rester etter et stort steinalter, fragmenter av en døpefont, et krusifiks, deler av en brønn og flere skjeletter fra en tilstøtende kirkegård.

Dateringene forteller at kirken må være reist rundt år 1015, og at det høyst sannsynlig må være Olav Haraldssons Klemenskirke. I denne kirken ble Olav Haraldsson til ”Olav den Hellige” da helgenkongens skrin høytidelig ble plassert på høyalteret den 5. august 1031. Nå var stedet endelig lokalisert!

Olav den hellige står i en særstilling i vår nasjonale historie. Han ble "Norges evige konge" - rex perpetuus Norwegiaea på latin.

Avisoppslag om utgravningene av Klemenskirken går som en føljetong i Adresseavisen. Også internasjonal presse viser sin interesse. Riksantikvaren sier det er en arkeologisk sensasjon, og det viktigste funnet i Norge etter krigen. På den internasjonale Heritage Dailys "topp-ti liste" ranket funnet som nummer seks over arkeologiske oppdagelser i 2016.

Vikingtidsbygningene som ble gravd fram under Klemenskirken gir oss ny kunnskap om Trondheims oppkomst. De tyder på at byen er eldre enn 997, som tradisjonelt har vært regnet som året da Olav Tryggvason grunnla Trondheim.

Helligkåringen

Mot slutten av vikingtiden raste kampen om hvem som skulle herske over norsk land. På den ene siden sto Hårfagre-ættens arvinger med bl.a. kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. På den andre siden sto danskekongen og hans allierte på norsk jord, ikke minst ladejarlene.

Maktkampen kulminerte da Olav Haraldsson døde på Stiklestad 29. juli 1030. Tradisjonen forteller at Olav først ble begravd i den lille kaupangen ved Nidelven, der hvor Kristkirken – dagens Nidarosdomen – senere ble bygd.

Men etter en stund kom kisten opp av jorden på mirakuløst vis. Da ble den flyttet og begravd på nytt ved Klemenskirken. Det fortsatte å skje undere, og tolv måneder og fem netter etter slaget, 3. august 1031, ble kisten åpnet. Ifølge legenden så det ut som om Olav bare sov. Hår og negler hadde vokst, det strømmet god lukt fra kroppen.

Mennene rundt kisten, Biskop Grimkjell, Einar Tambarskjelve og flere andre, konstaterte nå at Olav var en hellig mann. Her ved Klemenskirken ble Olav Haraldsson til Olav den hellige! Kisten ble deretter trukket med kostbare stoffer og satt over alteret i kirken.

Det er dette alteret du kan se i dag i Klemenskirkeutstillingen.

St. Klemens og kristningen av Norge

St Klemens’ martyrdom | Klemenskirken | Historiske Trondheim
St Klemens’ martyrdom. Malt av Bernardino Fungai (1460– c. 1516) Foto: Wikimedia Commons.

Det er gode grunner til at kirken i den lille kaupangen ved Nidelven ble oppkalt etter St. Klemens, som var pave i Roma rundt år 90 etter Kristus. Klemens var nemlig en ivrig misjonær, men han kom i konflikt med keiseren i Roma. Ifølge legenden ble han forvist til straffarbeid i marmorgruvene på Krim-halvøya, hvor han led martyrdøden år 97 e.Kr.

Klemens skal ha blitt bundet til et anker og kastet på sjøen, og derfor er han vernehelgen for blant annet sjøfolk og marmorarbeidere.

Krim-halvøya ble på 900-tallet kontrollert av Kiev-riket og storfyrsten Vladimir, som hadde St. Klemens som et forbilde og kjempet for å omvende sitt folk til kristendommen.

Olav Tryggvason tilbrakte deler av sin barndom i Kiev, og Olav Haraldsson oppholdt seg i Kiev etter flukten fra Norge i 1028. Slik ble de inspirert av både Vladimir og Klemens, og dette er nok grunnen til at den første kirken i Trondheim ble viet til St. Klemens. Linken til Roma, til St. Peter som den første pave og til Kristus selv, må ha vært åpenbar for både Olav Tryggvason og Olav Haraldsson.

Det største skillet i Norgeshistorien

Slaget på Stiklestad | Klemenskirken | Historiske Trondheim
Halfdan Egedius illustrasjon «Kong Olavs Fald», Wikimedia Commons

Helgenkåringen i Klemenskirken kom til å bli det største skillet i norsk historie. Fra nå av fester troen på Hvitekrist seg, men begivenheten markerer også et stort politisk skifte: Det er nasjonen Norge som vokser fram. Årstallet 1031 står derfor helt sentralt i norgeshistorien, sammen med Riksforsamlingen på Eidsvoll og grunnloven i 1814.

Trosskiftet og det politiske skiftet er tett sammenvevd. De som sto bak helgenkåringen hadde også klare politiske motiver: Danskekongens krav på overherredømme i Norge skulle brytes, og Olav den hellige ble en avgjørende brikke i maktkampen.

Fra 1031 gjør Hårfagre-ættens støttespillere og den gryende kirkemakten felles sak. De bekjemper danskekongen Knut og sønnen Svein, som er visekonge i Norge. Olav Haraldssons sønn Magnus hentes hjem fra sitt eksil i Kiev, og i 1035 blir han hyllet som konge, bare 11 år gammel. Fra nå er kongeriket Norge en realitet. Olav Haraldsson tapte på Stiklestad, men han vant og ble opphøyet som Norges evige konge – Rex Perpetuus Norvegiae – ved helgenkåringen i 1031.

Som religiøs festdag er dagen da Olav den hellige ble lagt på alteret i Klemenskirken kalt Translasjonsdagen eller Translatio Olavi på latin. På folkemunne ble dagen kalt "Vesle-Olsok".

Klemenskirken gjennom 350 år

Utgravningsområde | Klemenskirken | Historiske Trondheim
Foto: NIKU

Det er funnet rester etter et titalls kirker og kirkegårder fra middelalderen i Trondheim. Men hvordan kan vi være sikre på at akkurat dette er Klemenskirken?

Svaret ligger først og fremst i dateringen: Stolpene fra den første versjonen av Klemenskirken viser at den ble bygd etter 1009. Det sammenfaller med de islandske sagaenes fortellinger om at Olav Haraldsson gjenreiste Kaupangen ved Nidelven og bygde kongsgård og kirke på denne tiden, nærmere bestemt i 1016. Snorre forteller at kirken ble viet til St. Klemens.

Det arkeologiske materialet viser også at kirken ble fornyet flere ganger i løpet av mange hundre år, blant annet som følge av brann. For hver gjenoppbygging forandret man litt på størrelse, konstruksjonsmåte etc. En brann rundt midten av 1300-tallet markerte slutten: Kirken ble ikke bygd opp igjen, men alteret ble stående og fikk et beskyttende skur, eller kanskje et lite kapell, over seg.

Fem faser

De arkeologiske funnene viser at kirken ble ødelagt flere ganger gjennom 350 år, men gjenoppbygd gang på gang. Hver gang tok man med seg elementer fra den foregående kirken, og slik videreførte man den første Klemenskirken som Olav Haraldsson hadde bygd. Arkeologene har klart å skille fem ulike faser:

Fase 1 – 1000-tallskirken:

Den eldste kirken ble bygd av tømmer som ble felt vinteren 1008-09. Stolpen som er utstilt sammen med døpefonten er det sterkeste beviset, for analyser av årringene viser at den ble hogd nettopp denne vinteren. Dermed kan dateringen knyttes til Olav Haraldssons store byggeaktivitet på Nidarnes i 1016. Stavene i denne kirken var gravd direkte ned i jorden, og derfor kalles dette for en stolpekirke.

Fase 2 – 1100-tallskirken:

Dette er en stavkirke med samme form som den første kirken og grunnmurene vises her i utstillingen. Den var bare forskjøvet halvannen meter mot sør. Alteret er det samme: Olav den helliges første hvilested er blitt plukket ned og satt opp igjen da denne kirken ble bygd, trolig tidlig på 1100-tallet. Det er grunnmurene fra denne fasen som vises her i utstillingen. Stavene var nå plassert oppe på grunnmurene, og derfor var de ikke like utsatt for råte som stolpene i den første kirken må ha vært. Denne kirken ble sannsynligvis ødelagt i en brann som rammet byen i 1219.

Fase 3 – 1200-tallskirken:

Dateringen av tømmeret i denne stavkirken viser at trærne ble felt i 1220-21. Klemenskirken ble altså bygd opp igjen straks etter brannen i 1219. Denne gangen ble svillene plassert på et system av stolper som var gravd ned i jorden. Alteret er nå blitt kraftig påbygd.

Fase 4 – 1300-tallskirken:

Tidfestingen er usikker, men det er trolig at denne stavkirken ble oppført sent på 1200-tallet eller tidlig på 1300-tallet. Lite er bevart fra denne fasen, men vi ser at kirken har vært usedvanlig stor. Alteret er ikke endret denne gangen, men koret er betraktelig utvidet i lengden. Kirken ble ødelagt i en brann, antagelig den som herjet byen i 1344. Like etter kom Svartedauden som førte til at hele samfunnet stagnerte, og det kan være en av grunnene til at Klemenskirken ikke ble bygd opp igjen.

Fase 5:

Alteret i stein sto igjen, selv om Klemenskirken var ødelagt i brann. Dette var ikke hvilket som helst alter – det var jo Olav den helliges første hvilested og måtte behandles med pietet. Det er sannsynligvis grunnen til at man oppfører et lite skur eller et kapell – eller med vår tids betegnelse: et vernebygg – over alteret. Svillene ble plassert over et system av stolper som var gravd ned i jorden. Det er uvisst hvor lenge denne overbygningen ble stående, men vi vet at området ble brukt som kirkegård i lang tid etter at selve kirken hadde forsvunnet.

Funn fra vikingtid

Søkker
Søkker. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Under Klemenskirken kom det overraskende fram spor etter bygninger fra vikingtiden. Dette viser at området må ha vært bebygd allerede fra midten av 900-tallet. Husene lå med kortsidene ut mot Skipakrok, som er det gamle navnet på viken som gikk inn fra elva der Kongens gate ligger i dag.

Tomtene var markert med grøfter og grensestolper, og mellom husene var det gårdsplasser. Det ble avdekket laftede tømmerhus med fint bearbeidede tregulv og veggfaste benker. Arkeologene fant til sammen tre ulike byggefaser, som spenner over 50-60 år. I alle tre faser var det spor av aktiviteter knyttet til fast bosetting, metallhåndverk og handel. Man hadde også fjøs her, og funn av insekter og planterester viser at det var griser og høns i fjøset.

En gang mellom 1009 og 1016 ble bygningene revet for å gi plass til kirken som skulle oppføres. Det ser ut til at en styrende hånd har ryddet området før Klemenskirken skulle bygges. Grensestolper og grøfter kan tyde på at det også fantes en styrende hånd da bebyggelsen ble etablert en gang ved midten av 900-tallet.

Gjenstander fra husene vitner om livet som ble levd

Når man skal tolke hva bebyggelsen under Klemenskirken representerer, er det ikke bare husenes form og konstruksjon som kan hjelpe oss. Også gjenstandene som er funnet i og rundt husene, forteller mye om menneskene som levde og virket her.

Arkeologene har funnet både vevlodd, spinnehjul og spor etter både fôr og dyr. Da er det nærliggende å se for seg en fast bosetting med både menn, kvinner og husdyr.

Andre funn forteller om spesialiserte håndverkere som har produsert små gjenstander, kanskje smykker eller andre små luksusgjenstander. Smeltedigler, metallbarrer, legeringer og en mulig digeltang forteller om dette. Vektlodd, skålvekt og klipte sølvmynter tyder på handel og vareomsetning.

Et av funnene fortjener ekstra oppmerksomhet. Det er ikke et praktfunn, heller det motsatte. På et lite stykke flatt metall har noen forsøkt å etterligne en mynt ved å risse inn et mønster på begge sider av platen. Det ser ut som et forsøk på å kopiere en såkalt Æthelred-penning, som ble slått i England i tidsrommet 978 – 1016.

Funn fra kirke og kirkegård

Krusifiks
Krusifiks. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Arkeologene har funnet mange gjenstander som må ha hatt en betydning for menneskene som sognet til Klemenskirken. Men hva betydningen var, kan noen ganger være vanskelig å tolke.

Et funn som står i en særstilling, er en liten og sammenklemt blyremse med innrissede runetegn. Det er bare mulig å tyde deler av innskriften, som i hvert fall inneholder to navn: Michael og Esaias. Hvordan skal et slikt funn tolkes? Blyremsen var blitt gjemt under kirkegulvet, sammen med en samling dyrebein. Var det en folkelig offergave? Runene var kanskje en besvergelse – en blanding av folketro og kristen tro?

Terninger funnet i kirken tyder på at messene har vært lange, og at noen hadde behov for å korte tiden. Noen funn er kuriøse: I alteret til 1100-tallskirken ble det funnet skjelettene etter 25 små mus. Hva skal det bety?

Små perler i noen graver viser at skikken med å gi de døde gaver ikke var helt slutt, selv om den ble sett på som hedensk. Nåler som ble funnet i noen av gravene forteller at de som ikke ble begravd i kister, i hvert fall ble svøpt i stoff.